Da havet var leveveien

Denne gangen skal vi skru tiden riktig så langt tilbake, og vi hopper jo litt frem og tilbake både når det gjelder tid og tema. Men den røde tråden er hele tiden, Hvaler og nærområdene – ja det kan nok skje at vi tar turen litt innover i Oslofjorden også. Det at havet er en viktig levevei, er ikke noe nytt i en fiskerinasjon som Norge. Men for Østfold og Hvaler sin del, kan man nok ikke lenger si at havet er primærnæringen. Men det har den altså vært, og på den tiden vi nå skal se på – var nok også jakt langt mer viktig enn det den er i dag. Vi skal tilbake til middelalderen, og vi har vel så vidt vært innom denne tidsepoken tidligere også.

1200-tallet

Man er ganske så sikre på at vannet på denne tiden, stod 3-5 meter høyere enn dagens havnivå. Det kom noen smale småbåter, som mest trolig var trukket med skinn. På dagens Gilbergodden gikk de i land, og de gikk straks i gang med å bygge seg tak over hodet ute på Kirkøy. Stedsnavnene jeg nevner her, er noe som har kommet til langt senere enn 1200-tallet som vi nå befinner oss i. Det er meget sannsynlig at dette reisefølget jeg her snakker om, bestod av 3 kvinner og 8 menn. Planen var helt klar, nemlig at de ville bygge seg hus her og slå seg ned – og at de ville leve av hva havet kunne tilby dem.

Levde under enkle kår

Levde under enkle kår

Levde under enkle kår

Det sier seg kanskje selv at mennesker på 1200-tallet, levde totalt annerledes enn i våre dager. Ja selv om vi sammenlikner med levekår langt tilbake i tid, så var nok levekårene totalt annerledes på denne tiden. Rullesten ble brukt til å bygge husene på Hvaler på 1200-tallet, og disse fant dem der isen en gang hadde lagt dem fra seg. Til tak på husene ble det brukt løv og grener som ble flettet sammen, og seilet på båtene deres tjente ofte for ly mot vær og vind.

Bygget på rekke

Det kan tyde på at de valgte å bygge sitt husvære, på rekker nærmest som vi bygger våre rekkehus i dag. Men der stopper nok likheten også, og man kan jo bare tenke seg hvor dårlige disse husværene måtte være. Det er faktisk oppdaget tufter av mer enn 300 boliger på den østre delen av Hvaler, og dette viser jo at det var mange som valgte å bo ute ved Hvaler – og mest sannsynlig kom dette av at havet kunne gi dem mat og inntekter.

Folk fra fastlandet

Det er riktig at man kaller de som slo seg ned på Hvaler for fangstfolk, men hvem var de egentlig? Mye kan tyde på at de stort sett var folk som kom fra fastlandet, men som rett og slett valgte Hvaler som et sted de kunne finne seg mat. De som tror at pendling er noe nytt, må tro om igjen. For det er meget sannsynlig at disse fangstfolkene, nærmest ukependlet mellom fastlandet og øylivet ute på Hvaler. Mange var nok mest sannsynlig det man kalte for leilendinger, altså at de jobbet for en storbonde – altså en forgjenger av husmenn på sett og vis.