Bastøfergen

Bastøfergen

I et land som Norge med alle sine fjorder, har bruk av ferge vært en viktig del av vår samferdsel. Vi finner de over hele landet, men spesielt fra Vestlandet og nordover. En del av fergeforbindelsene har blitt erstattet av broer og tuneller, men vi har fortsatt mange igjen. Jeg synes det er noe spesielt med fergene og fergekaiene, det skaper liv og røre og er i ordets rette forstand et trafikknutepunkt. I gamle dager var det nok enda mer viktig med denne type kommunikasjonsmidler, og mange bygder var helt avskåret fra omverdenen uten anløp av fergene. Bastøfergen har jeg selv tatt et par ganger, men det begynner å bli en del år siden nå. Bastøfergen har betydd mye for Moss og Horten i mange år, noe den fortsatt gjør selv om det har kommet alternativer litt lenger nord – i form av Oslofjordtunellen.

Fergesambandet Moss-Horten

Dette er det offisielle navnet, på det som på folkemunne heter Bastøfergen. Jeg var i min innledning inne på at ferga går mellom byene Moss og Horten, altså henholdsvis Østfold og Vestfold – på hver sin side av Oslofjorden. Fergene som i dag trafikkerer strekningen, heter Bastø I og helt opp til Bastø VIII. Det er for tiden Bastø Fosen som står for driften, og i 2012 hadde de nesten 1,8 millioner kjøretøy og 3,2 millioner reisende. Det at Bastøfergen er lønnsom er det nok ikke noen tvil om, for sannheten er at dette er det eneste fergesambandet i Norge – som ikke har noen form for subsidier fra det offentlige.

En del av riksvei 19

Det er ikke uvanlig at fergeforbindelser i Norge, er en del av riks- og fylkesveier. Slik er det også med Bastøfergen, som er en del av riksvei 19. Lengden på overfarten er 10 kilometer, og er faktisk det største fergesambandet vi har i Norge.For de som ikke er lokalkjent, kan det nevnes at denne delen av Oslofjorden er det som heter Ytre Oslofjord. Det er meget sannsynlig at det allerede i middelalderen, var vanlig å ferdes over fjorden omtrent på de stedene som brukes som anløp i dag. Jens Nilssøn som var biskop, skrev i 1582 i visitasbøker at dette var en vanlig reisemåte – og er slik sett en god dokumentasjon i forhold til det historiske. Fergestedet han oppgir, er Tronvik som ligger på Jeløya – altså anløpet i Østfold.

Beordring fra kongen

Beordring fra kongen

I 1712 så kong Frederik IV behovet for å styrke fergeforbindelsen, og han sendte da brev til lensmannen i Borre om å bygge en større ferge. Kapasiteten skulle være på 50 personer og 16 hester, og dette var veldig stort på den tiden. Til sammenlikning kom det i 1752 et krav for ferger generelt, som lød på 6 hester med ryttere i tillegg til besetning.Takstene som kom i 1784, lød på 40 skilling for en båt med 12 personer. På vinterstid var taksten 60 skilling, fordi fergemennene skulle ha bedre betalt.

Det offentlige overtar

På samme tid som det offentlige overtok driften av fergene over fjorden (1857) Ble fergekaien flyttet til Melløs bryggen. Årsaken til endringene, var at jernbanen kom til Vestfold og Østfold – og man så behovet for mer stabile forbindelser over Oslofjorden. Navnene på disse jernbanestrekningene, var Vestfoldbanen og Smaalensbanen – som åpnet i henholdsvis 1881 og 1879. Det vil komme mer historie om Bastøfergen senere!